Konsepter:Minnekretser
Fra CodeWiki
Det finnes en god del minnekretser med ulike forkortelser. Her er en liten oversikt
Innhold |
Minnekretser
ROM (Read Only Memory)
ROM er en lagringsmedium hvor innholdet ikke han endres. Brukes stort sett til distrubusjon av firmware og annen programvare. Innholdet i brikken blir ikke slettet selv om strømtilførelsen blir borte.
PROM (Programmable Read Only Memory)
PROM er en ROM du selv kan programmere. PROM'er kommer i utgangspunktet med alle bitposisjoner = 1, så kan man i ettertid programmere dette. Men har du først programmert den er det sjeldent du kan omprogrammere den. Dette er unntaksvis, og du må mest sannsynlig brenne brikken hvis du har gjort en feil.
EPROM (Erasable Programmable Read Only Memory)
En slettbar programmerbar ROM. Her kan man slette innholdet, dog dette er ganske vanskelig og krever UV-lys for å fjerne innholdet. UV-Lysets bølgelengde brukes til å fjerne innholdet. Man må også pirke ut EPROM brikken ut av elektronikkbrettet.
EEPROM (Electrical Erasable Read Only Memory)
Denne blir programert som en EPROM, men med litt lavere spenninger. Skrivetiden er på et par millisekund, hvorav lesetiden er enda raskere. Her trenger man ikke ta ut brikken av elektronikkbrettet. EEPROM er mer fleksibel enn EPROM. EEPROM er programmert til det elektriske kortet den sitter i.
Flash-hukommelse
2007 ble kalt "Flash-hukommelsens år". Flash-hukommelse likner på en EEPROM der vi bruker elektriske pulser til å slette inneholdet. Men i en flash-hukommelse går det normalt ikke ann å slette enkelt byter. Du sletter hele blokker med data i stedet, slik som en vanlig harddisk. SSD (Solid State Disk) er en flash-hukommelse-basert hardisk. I likhet med vanlige hardisker leses data i blokker, hvor den minste datastørrelsen er på ca 2kb. Der EEPROM'en kan operere bytevis, kan man i flash-sammenheng kun lese blokker og sektorer med data og lese og skrive dette.
RAM (Random Access Memory)
RAM kjennetegnes ved at det mister innholdet når spenningstilførelsen faller bort. RAM'en utgjør primærminnet, eller hovedhukommelsen i dagens datamaskiner. RAM står for Random Access Memory, hvor navnet kommer av det faktum at accesstiden er den samme, uansett hvor i minne du prøver å ta ut informasjonen.
Vi skiller gjerne mellom to hovedtyper RAM
Statisk RAM (SRAM)
Disse er bygget opp av sekvenskretser. Fordelen med statisk RAM er at vi slipper refresh-løsningen (les om DRAM under). Ulempen er at hvert minneelement krever mye plass på grunn av alle sekvenskretsene, og hvert element krever mye mer effekt enn Dynamisk RAM.
Dynamisk RAM (DRAM)
DRAM er ikke bygget opp av sekvenskretser, og selve informasjonen (0'ere og 1'ere) ligger lagret som ladninger på kondensatorerer. Over tid vil ladningen som er lagt opp, lekke ut og for at vi ikke skal miste informasjonen må informasjonen fornyes opptil flere tusen ganger per sekund (refresh). Vi må gå runder og fornye innholdet. Med DRAM har den fordelen at vi kan pakke inn mange flere bit i ett og samme areal! I tillegg bruker hvert element mindre effekt enn i SRAM. Dynamisk RAM er det som er mest vanlig i dagens datamaskinere.
SDRAM (Synkron Dynamisk RAM
SDRAM kan vi skrive og lese når vi får klokkepulser fra prosessoren. Minnet og CPU`en tvinges altså inn i en slags takt. Dette gjør at vi kan skru opp overføringshastigheten over bussene som går mellom CPU og RAM`en.
DDR-RAM (Double Data Rate RAM
Med Double Data Rate benyttes også klokkepulser fra prosessoren. Tradisjonelt tenkte man at etter en klokkepuls utgjorde man en lese/skriveoperasjon fra/til minnet. Men så fant man ut at man kunne få lesing og skriving på begge flankene av klokkepulsen, og vi får gjort dobbelt så mye som på den eldre SDRAM'en.
